Tilbakeblikk i Vikebotn

Noen timer etter at bildet fra gårdagsens innlegg ble tatt
ligger Vikebotn fredfylt i kveldslyset.
Et tynt skarelag har lagt seg på vårsnøen.
Det er tiltakende skoddedannelse rundt fjelltoppene,
et tegn i lufta på værforandring.
Tinden til høyre bak i horisonten er Gjuratinden 1712 moh.
Den svarte toppen midt i bildet
er sannsynligvis Hoemstinden 1736 moh.
Om det ikke skulle stemme må du gjerne legge inn en kommentar.

A few hours after yesterday's photo was taken,
this landscape of silenceness and beauty was reality.
A target for a weekend worth all swet and tiredness
after carrying skis uphill to thousand meter elevation.
In the far background to the right you see Gjuratind,
a characteristic peek south of Eikesdalsvatnet
in Møre and Romsdal county.

Hoemstind i mailøv

Første pinsedag i år.
Kontrasten mellom vår og vinter
er et gammelt og kjent motiv
fra malerier og postkort i alle tider.
Ikke rart det.
Enten det er fruktblomstring
eller vanlig nyutsprunget løv,
kontrasten mot snø
demonstrerer styrke og energi,
nok til å erobre hele dette nordlige landet
for noen varme sommermåneder.

Det er nå det skal leves,
nå det skal arbeides,
fra gamle tider av
skulle disse korte månedene
skaffe føde for hele året.
I dag slipper de fleste av oss
å arbeide hardt om sommeren.
Det er jordbær i butikkene i januar.
Men er vi rikere?

Contrast between summer and winter,
a well known Norwegian theme
for postcards.
In the background you see
Hoemstind rising up from
the Eikesdal valley and lake.

Rimfrost

Fra Bymarka i Trondheim
en vinterdag i 2005.
Skogen sover,
snøen legger et varmende teppe
rundt levende organismer
som kviler og har det godt
mens de venter på at våren skal komme.

Winter near Trondheim

Svarthetta fra Litlsvarthetta i regnvær

Området rundt Svarthetta lever opp til navnet,
mørk stein som blir nesten svart
mot den kvite snøen.
Innimellom finner du små knallgrønne bekkefar,
og til og med reinrose kan dukke opp mellom steinene.
Bildet er tatt en junidag i 2004.
Toppen rager 1548 moh.

View from a ridge near Svarthetta,
located in the Trollheimen region.
The highest peak is to the far left.

Mot Eresfjorden fra oppstingningen til Skjorta

Kald mai og hustrig værmelding for pinsen.
Av og til er det godt
å minnes sommeren i fjor.
En pust i bakken en junidag i fjor.
Fjellet Skjorta, 1711 moh, var målet,
et kjent turmål, kanskje spesielt om vinteren.
Her utsikt mot Eresfjorden.
Fjellet i midten lengst bak på bildet
er Harstadfjellet,
et tusenmeterfjell ut mot kysten.
De to tvillingtoppene som såvidt synes
i horisonten til venstre,
er Luten og Bjørnen.

From the area near the mountain Skjorta,
view to the northwest.

Kvitveis

Mai byr på alle årstider
i løpet av et par korte uker.
Eller du kan oppleve alle årstidene på en dag.
Oppstigningen til Dronningkrona 17. mai
startet med sommer ved fjorden.
Der var kvitveisen avblomstret.
Oppover går du baklengs gjennom årstidene.
Midt i lia var våren i full blomst,
til frisk duft etter forrige dags regn.
Fjellet og vinteren
ble beskrevet i gårdagens innlegg og dagen før.
Sjelden å oppleve fjellet så kvitt så seint i mai.
Bare høsten glimret med sitt fravær denne dagen.

Norwegian springflowers,
Anemonoides nemorosa

Kongens Krone på 17. mai

Nærmeste nabo til Dronningens Krone
er Kongens Krone 1818 moh.
Et mektig fjellmassiv i Vinnufjell
med områdets høyeste punkt.

The King's crown
seen from the Queen's crown

Dronningens Krone

Et vakkert fjell.
Lett å si ofte når du ferdes i fjellet.
Her er utsynet mot nord,
nesten surrealistisk og uvirkelig,
fra toppen av Dronningens Krone 1816 moh.
En del av Vinnufjell,
det største breområdet i Midtnorge.
Over ryggen mot toppen er snøen formet
i enorme fonner gjennom vinterens vinder fra vest.
Du blir liten når du går der
og bør holde trygg avstand fra kanten.
I bakgrunnen, på andre siden av Viromdalen,
ser du Snøfjellet i sol og Skjerdingfjellet i skygge.
Det svartkvite fjellet i midten er Hesten og Tritindan.
Helt til venstre i bildet den flate toppen av Sandvikhaugen.

The name of this mountain is
"The Queen's Crown".
Seen from Sunndalsfjorden,
it's shape of needles and spears
makes it really look
like a crown.
Can you spot the skier?

Portoferraio

Litt sydligere områder denne gang.
Den gamle havnebyen Portoferraio på Elba,
ei øy på vestkysten av Italia.
For å komme dit må du ta buss til Piombino,
en støvfylt, men sjarmerende industristed.
Derfra går det store ferjer i skytteltrafikk til øya.
Ferjekapasiteten vitner om mange turister,
og i sesongen lønner det seg å ha reservert rom.

Portoferraio er en vakker og travel middelalderby
med brolagte gater og flott havneområde.
Napoleons hus, der han satt i husarrest, er verdt et besøk.
Naturen på øya er vakker og innbyr til fotturer
og strandliv på små og stille steder.

A street of the old city Portoferraio
at the Italian island Elba

Okla og Gjevilvasskammen

Fra skitur sist søndag til Storhornet 1589 moh.
En lett tur med oppstigning fra Festa.
Nederst ligger flere store hyttefelt,
hypermoderne tømmerhytter i nostalgisk stil tett i tett
i felt som minner om villabebyggelse.

Denne flotte søndagen var det dørgende stille i feltet.
Bare en eneste bil å se utenfor ei av hyttene.
Fjerne hammerslag fra ei anna hytte langt unna.
Hvor er alle menneskene?

Ovenfor er lange slake bakker der snøen ligger lenge.
Det er nok bare snakk om tid før det går skiheis der.
Toppen er flat som ei pannekake.
Hvor navnet Hornet kommer fra er ikke lett å vite.

Utsikten er flott i alle retninger.
Her er et motiv mot nordvest.
I midten kneiser Neådalssnota i spennende profil.
Til venstre ser vi Okla, som henger sammen med Storhornet.
Det er en fin tur å gå hele ryggen.

Fjellet til høyre er selveste Gjevilvasskammen.
Helt i bakgrunnen til høyre skimter vi såvidt Snota
med sine to karakteristiske topper
over den kvite bre- og snøområdet i solskinn.
De sees best på den store utgaven av bildet.

View from Storhornet near Oppdal.
The peak in the middle is Neådalssnota.

Nykkjesøyfossen

Av vakre steder
er de vestre deler av Hardangervidda
blant de aller fineste.
Fra Kinsarvik går et dalføre
som starter ved den grønne Hardangerfjorden,
lange strekninger av frodig og fuktig vestlandsskog,
ei li der stien slynger seg rundt gamle furustammer
og store mosegrodde steiner.
Lukt av bjørk og lyng,
og en alltid tilstedeværende fjern torden
fra mange fosser.
Skiftende vinddrag i den svale lufta
får lyden til å variere i styrke og karakter.
Godt er det å finne en lyngrabbe å kvile på
underveis i bakkene.
På veien opp passerer du flere fossefall.
Godt oppe i de øvre delene av bjørkelia
får du vill utsikt over Nykkjesøyfossen
før terrenget flater ut og stien fører
videre i lett og variert terreng inn til Stavali turisthytte.
Dette bildet er fra tidlig juli 2005.
Varme og rikelig med snø i høyden
gav god vannføring.

The upper waterfalls in the Husedalen valley
with the river Kinso ending up in Kinsarvik,
a small community at the Hardanger fjord.

Løvetann i juli

En enkelt løvetann
i liene opp mot Skjorta i Eresfjord
en julidag i fjor.

I fjellet er løvetann en edel plante,
varianter av Taraxacum med gener
til å klare seg under hustrige forhold.

Hustrig var det ikke akkurat
denne julidagen.
Fint å strekke seg ut en halvtime
i blomsterenga på vei ned.
Sjelden er fjorden så innbydende blå,
vestlandet på sitt aller fineste.

A mountain variant of dandelion,
in the hills of Eresfjord
at Nordmøre

Storsomrungsnebba 1798 moh

Sett fra oppstigningen til Litlsomrungsnebba
framstår dette fjellet som et relieff
av en verdenskunstner.
Noe det jo også er, selv om ingen har sett kunstneren.

Forøvrig er dette kunstverket under konstant bearbeiding.
Vind og nedbør er verktøy finere enn den skarpeste meisel.
Råmaterialet er bearbeidet gjennom millioner av år
i en prosess med enorme trykk og høye temperaturer.

Uavgort er en uoppnåelig seier
for et menneskeskapt kunstverk
stilt ved siden av de vakreste fjell
i verden.

The relieff
of the mountain Storsomrungsnebba
north of Sunndalen

Mot Innerdalen

Strekningen fra Storli gjennom Innerdalen
er et overveldende landskap.
På sunndalssiden er fjellene formet
som av en skulptør med sans for det bisarre,
med stupbratte fjellsider, blanke sva og høye spir.
Det mest kjente, Innerdalstårnet,
ser vi såvidt til venstre i bildet.

View through the beautiful
Innerdalen

Ystetind

Ystetind, 1162 moh.
Ved Vestnes.
Er det ikke vakkert?
En tidlig februarmorgen i år.
Fjellet åpenbarer seg
i den åpne furuskogen rundt Flatesetra.
Underlig hvor stort inntrykk
et fjell kan gjøre på en sjel.
Ystetind - yste tinden,
fjellet lengst ut.

The Ystetind mountain,
one between several beautiful
peaks near the coast
and part of the Molde panorama.

Storsalen og Storsomrungsnebba

Områdene mellom Storlidalen og Innerdalen
er preget av en dramatisk vakker fjellrekke
som i sør ender opp i Sunndalen.

Fjellet i skodde er Storsomrungsnebba, 1798 moh.
Det viser seg å være ganske utilgjengelig på vinterstid,
men et flott turmål om sommeren.

The characteristic mountain Storsalen,
"the large saddle",
one of the mountains forming Innerdalsporten,
"the gate to Innerdalen"

Sedleno valje

Mai 2005 i Durmitor, Montenegro.
Området er preget av mye kalkstein.
I dalene drives seterbruk,
som de gjorde i Norge for hundre år siden.
Fjellet til venstre er Bobotov Kuk 2523 moh.

From Durmitor, Montenegro
with it's highest peak in the background.

Romsdalen

Høstbilde denne gang.
Fra romsdalen seint i september 2003.

From the valley of Romsdalen
along the road to Åndalsnes

Mot Snøhetta i kveldssol

Fra flatene nedenfor toppen av Litlsomrungsnebba,
sola var i ferd med å gå ned.
Fra vest drev det inn skyer,
mens himmelen i øst ble pastell.
Snøhetta med sine 2286 moh
er blant de siste toppene
som får se sola.

The Snøhetta mountain
in the last yellow sunrays
seen from south of Sunndalen
last saturday